Om rasen

Er japansk spisshund noe for deg?


Les Norsk Japansk Spisshundklubbs RAS-dokument HER!


Fra Den Store Hundeboka

Den japanske spisshunden er resultat av et bevisst avlsarbeid hos japanske oppdrettere som ønsket å få frem en middels/stor selskapshund. Dette skjedde fra 1920-åra. Dette er en aktiv og glad hund som har fått betydelig utbredelse i Norge.

Historikk   

Japanerne er kjent for å være dyktige i avlsarbeidet med hund, og de fikk raskt gode resultater da de satte seg for å skape en hendig selskapshund i 1920-åra. Det var først og fremst Pomeranian som lå til grunn for avlen. Den japanske spisshunden fikk raskt et edelt og ensartet preg i hjemlandet, og den ble svært populær. Det viste seg at den passet til det formålet den var utviklet for: en hendig selskapshund for folk flest. Rasen ble godkjent av FCI i 1964. Den store utbredelsen av rasen i hjemlandet gikk i en periode ut over kvaliteten på hundene. Da den sank, avtok også interessen for rasen.

Dyktige oppdrettere har i løpet av de siste åra igjen fått frem en god stamme av hunder. Utenom Japan er faktisk Norge og Sverige de landene der rasen relativt sett har den største utbredelsen. Den første japanske spisshunden ble registrert i Norge i 1973. I 70-åra ble det importert en del hunder fra Sverige, og de dannet grunnlaget for den stammen vi har i Norge i dag. Det er jevnt over meget bra kvalitet på hundene. Selv om det fortsatt kan ønskes et mer ensartet preg på hundene, ser vi stadig at japanske spisshunder konkurrerer helt i toppen på utstillinger. I Norge registreres det over 150 japanske spisshunder hvert år, og rasen har en egen klubb: Norsk Japansk Spisshundklubb. Den ble grunnlagt i 1979.


Opplæring, familieliv, bruk   

Den japanske spisshunden er forholdsvis liten, men det er en robust hund som er lett å oppdra. Med denne rasen bør man starte med innlæring tidlig, for den er svært lærenem på valpestadiet. Den tidlige innlæringen bør ha preg av lek, selv om klare grenser skal settes opp tidlig. En japansk spisshund stiller ingen spesielle krav til omgivelsene, den tilpasser seg et liv i både byleilighet og som gårdshund på landet. Aktivisering og mosjon kan også avpasses den enkelte eiers forutsetning, men det er likevel en fordel om hunden får utfolde seg både fysisk og mentalt med jevne mellomrom. Hunden vil sette pris på turer i skog og mark, uansett vær. Den er ikke kjent for å streife. 

Det som har mest å si for trivselen til en japansk spisshund, er at den får være sammen med familien så mye som mulig. Hunden er våken og opplagt, og ønsker mer enn noe annet å være med der det skjer. Den kan fint klare å være alene i noen timer, men når eieren kommer hjem, kan den holde danseoppvisning i ren glede. Den japanske spisshunden liker å være sammen med barn, dersom de behandler den pent. Men den blir fort skeptisk hvis den blir utsatt for noe den ikke liker. Den japanske spisshunden er ganske vaktsom, og bjeffer gjerne når den hører eller ser noe spennende. For å unngå overdreven bjeffing, bør tendensen dempes alt fra valpestadiet. Det viktigste er at man unngår å stresse hunden, for eksempel gjennom barns ukontrollerte lek. Hvis omgivelsene er rolige og harmoniske, smitter det lett over på hunden. 

Pelsen på en japansk spisshund er skittavstøtende, og er dermed mer lettstelt enn mange tror. Hunden kan holde seg ren og hvit i månedsvis uten bading dersom man gir den en skikkelig gjennomgreiing med kam og børste en gang i uken. Hvis man skal stille ut hunden, bør man bade og børste oftere. En velstelt japaner er en fryd for øyet, en skitten og ustelt hund er et sørgelig syn. Japansk spisshund er både robust og allsidig, og lydighet og agility er aktiviteter denne rasen egner seg veldig godt til.

Helse  

Det er ikke kjent at noen sykdommer er spesielt utbredt i rasen. Noen få tilfeller av HD og AD og Patella Luksasjon har vært reistrert, og mange røntger idag sine hunder.

Rasestandard  

Robust konstitusjon og velbalansert helhet, dens harmoniske skjønnhet er preget av livlighet og verdighet som er karakteristisk for rasen, og utrykker eleganse. Dekket av overdådig, ren hvit pels. Spisst snuteparti, trekantede og opprettstående ører og rikt behåret hale som ligger over ryggen. Forholdet mankehøyde kroppslengde er 10:11. Intelligent, glad med skarpe sanser. Bråket oppførsel ikke tillatt. Hodets størrelse harmonerer med kroppen, moderat bredt og avrundet. Den bakre delen av av skallen er bredest. Middels store, mandelformede, svakt skråstilte og mørke øyne. Ytterpelsen ren og strittende. Underpelsen kort, myk og tett. Kort pels på snutepartiet, ørene, fremsiden av beina og nedenfor hasene. Resten skal være dekket av rikelig lang pels, spesielt fra hals til skuldre og forbrystet danner pelsen en vakker krage. Også halen skal være dekket av lang pels i rikelig mengde. Høyde: 30-38 cm for hannhunder, tisper noe mindre.
 

jsplay.gif (17172 bytes)

Fra hunden.no:

Beskrivelse

Avlsarbeidet til den japanske spisshunden startet i Japan rundt 1920. Formålet med rasen var å skape en liten og hendig selskapshund. Rasen ble godkjent av FCI (Fédération Cynologique Internationale) i 1964.

For 30-40 år siden hadde rasen sin mest populære periode i Japan, men ettersom kvaliteten på rasen var dårlig, dalte populariteten raskt.

Japaneren er en liten, robust rase. Den skal ha kraftig pels som skal være ren og hvit. Nederst på beina og på snuteskaftet skal pelsen være kortere enn på resten av kroppen. Den lange pelsen ser kanskje ut som den trenger timevis med børsting, men pelsen er skittavstøtende og holder seg ren og hvit i flere måneder, så lenge hunden får seg en gjennombørsting en gang i uken.

Den japanske spisshunden har heller ingen utpreget "hundelukt". Skulderhøyden for hannhunder er 30-38 cm, tisper er noe mindre. De veier fra 6-10 kilo, store forskjeller fra individ til individ.

Japansk spisshund er ikke en rase som må ha timevis med tur i skog og mark, men den skal som andre hunder ut hver dag for å gjøre sitt fornødne, og "lese avisen". Den trives så lenge den får være sammen med familien sin. Den passer godt til agility grunnet størrelsen, den er smidig og lett. Japansk spisshund responderer godt på positiv forsterkning, og synes klikkertrening er gøy! 


Gode sider

- Krever ikke lange turer, men blir veldig gjerne med!
- Lettstelt pels
- Lett å trene
- God familiehund (må sosialiseres med barn og andre dyr tidlig)
- Relativt frisk rase


Dårlige sider

- Kan bli gneldrete om dette ikke avvennes tidlig
- Mye hår i røyteperiodene om ikke den blir børstet godt hver dag
- Patellaluksasjon er noe utbredt i rasen

Bruksområde

  • Agility - mest for moro og aktivisering
  • Agility - for å konkurrere i høyeste klasser
  • Familiehund
  • Lydighet - mest for moro og aktivisering
  • Lydighet - for å konkurrere i høyeste klasser
  • Rase som også passer for uerfarne hundeeiere
  • Spor - mest for moro og aktivisering
  • Utstilling

Størrelse

Forholdsvis liten, 6-10 kg, men noen hannhunder kan bli større enn dette

Rasegruppe

Gruppe 5 (Spisshunder)

Mosjon

Moderat – en god familie- og nybegynnerhund

Pels

Langhåret - røyter i perioder

Pelsstell

Middels - det er nok med en gjennombørsting en gang i uka og litt ekstra i røyteperioder

Allergivennlig

Nokså